Når man bor i Tromsø, må man utforske elvene i nærheten. I august 2009 sto Skipsfjordelva på Vannøya for tur. Etter innkjøp av fiskekort hos JM Mikalsen og en drøy times gange i greit terreng, kom vi frem til dalen. Det hadde regnet en del den siste uka, så forhåpningene var gode, men førsteinntrykket var ikke bra. Å kalle dette for en elv var litt i overkant. En brukbar bekk, lett å krysse med fjellsko på de fleste steder.
Etter å ha slått opp teltet ved utløpet, tok vi en lengre tur oppover vassdraget. De nederste kilometrene var ufiskbart, også ved brukbar vannføring vil jeg anta. Ca 4 kilometer fra utløpet kom vi til en meget stilleflytende høl. Her så det lovende ut, hvis du er en ihuga markfisker. 5 lakser mellom 1-2 kilo ble skremt av vår tilstedeværelse og raste nedover den glassklare 2 meters dype hølen. Helt øverst i hølen spottet vi et par laks som sto inntil en stein. Endelig skulle vi kaste på fisk! Ulempen var at hølen var så dyp og stilleflytende at det ikke var drag i flua. Dermed måtte snøret legges helt inntil fisken, noe som reulterte i at de raste nedover mot tryggere farvann.
Etter nye to kilometer, hadde vi passert flere ok høler som sikkert er velegnet for fluefiske ved høy vannstand, men det var tydelig at elva i hovedsak egner seg for markfiske.
Men selv om fisket var elendig og elva en skuffelse, så var dalen utrolig vakker. Tror jeg ville ha satset på tidlig i juli som aktuell fisketid i dette vassdraget når elva fremdeles får vann fra snøsmelting. Noen lokale tipset oss også om godt fiske i vannene innerst i dalen, noe som kanskje blir prioritert ved neste anledning