lørdag 5. desember 2009

Bonefishing Bahamas

Noen bilder fra våre turer til Andros bahamas på jakt etter Bonefish. 

Vi tilbrakte dagene ved Mount Pleasant bonefish lodge. Leide ei hytte helt nede ved stranda, kun minutters gange til flatsen.






På vei til den største flatsen den første dagen vi noen sinne skulle prøve oss på dette fisket, kom vi over en liten kar som sto godt gjemt inne ved en liten mangroveklynge:





10 minutters gange fra lodgen, ligger flatsen White Bight. Den var STOR og kritthvit:
 

 Bonefish på vei inn for landing:
 

Utforsker flere områder ved hjelp av kaiakk
 

søndag 22. november 2009

Krabber!

Permit er visstnok sær i kosten og for å lykkes med å få den på kroken, må det serveres krabber. Merkin Crab er kanskje det mest kjente mønsteret for Permitfluer, flua synker raskt, med riktig vinkel og skal være rimelig grei å kaste til tross for den høye vekten. Til kropp kan det brukes ymse materialer, jeg benytter EP fibers. Lett å binde, finnes i mange farger, har fin glans og er billig.



Merkin crab ligner ikke så mye på en ekte krabbe, men det skal visstnok ikke være avgjørende. Likevel har jeg begynt å binde noen mer realistiske "imitasjoner" med vekslende hell. Uvisst om fluer som dette blir brukt:

søndag 1. november 2009

Reker

I full gang med å binde fluer til vinterens fisketurer. Først ut er en rekelignende sak som tidvis fungerer ok. Lett å binde er den også.

Sillylegs, de grønne gummibeina kan være vanskelige å få kjøpt i Norge, men Saltwaterflies.com leverer raskt og billig fra USA. Til hale benyter jeg Craftfur, et syntetisk materiale som ikke trekker til seg vann. Dermed blir flua lettere å trekke opp av vannet. Kulehodeøyne sørger for riktig vekt.
Posted by Picasa

mandag 12. oktober 2009

Nordkjoselva

Min desiderte favoritt blant elvene i nærheten av Tromsø. Elva er en tilnærmet perfekt flueelv med mange fine høler på rekke og rad. I tillegg kan du fiske stort sett alene hvis du holder deg unna den nederste kilometeren. Har faktisk tilgode å treffe på medfiskere i elva, men nå fisker jeg stort sett i august, kanskje større trykk i juli?


Et godt tips er å kjøre inn til Nordkjosbotn "sentrum" og ta av i retning den videregående skolen. Kjør 3-4 kilometer oppover dalen, du har da elva på venstre side. Stopp hvor som helst, gå ned til elva og fisk deg nedover. Garantert ikke langt å gå før du finner en fin fluehøl.



Vis større kart


Så hvordan er fisket? Overraskende bra, faktisk. Elva har en brukbar bestand av sjøørret, men ikke minst litt storlaks. Noe rart da elva er lita, ved normalvannføring er den lett å vade over de fleste stedene. Som regel går jeg fisketom hjem, men innimellom har det blitt noen smålaks og sjøørret.

Husker spesielt en augustkveld for to år siden. Vi kjørte et stykke opp i elva og gikk ned til en pen høl. Kona fikk æren av å starte og etter noen få kast fikk hun en sjøørret som var i underkant av 2 kilo. Da den var landet, startet jeg å fiske noen meter lengre ned. Etter 3-4 kast smalt det på en smålaks. En kanonstart! Deretter var det å kjøre litt lengre ned i elva. I løpet av en time fikk jeg en sjøørret på 1,5 kilo og kona mistet en pen fisk. 3 fisker på en drøy time var eksepsjonelt bra, men ikke vanlig.


Å kjøpe fiskekort kan være krevende. Med ett kort kan du fiske i hele elva, men hvor kan det kjøpes? Det tryggeste "trekantkiosken" i sentrum. En som jobber der innimellom, selger kort. Men dette kan endre seg fra år til år, så spør lokalbefolkningen.

mandag 5. oktober 2009

Argentina - for lenge, lenge siden

I 2002 var vi en måned på ørretfiske i Argentina. Bodde midt i smørøyet, Junin de Los Andes, med kort kjøretur til elver som Alumine, Chimehuin og ikke minst Rio Malleo. Her er noen bilder fra turen


søndag 4. oktober 2009

Barduelva - tungt og tidlig

Fiskesesongen starter alltid med tungt nymfefiske i Barduelva. Sesongen 09 var intet unntak, men tar selvkritikk på at jeg forsøkte å starte litt vel tidlig. Elva så slik ut på favorittplassen: 

Isen på Barduelva går tidlig hvis kraftverket slipper vann, derfor møtte jeg opp neste helg, til tross for at det hadde vært surt og kaldt hele uka. Vi snakker da om tidlig i mai, en periode man kan oppleve meget godt fiske i de nedre deler av elva. 

Det var fler enn meg som var ivrige etter å komme i gang. Ved Tunebrua sto det fire karer helt ytterst på iskanten. Det knaket godt i isen, men de hadde en kaiakk i bakhånd hvis flaket skulle løsne. Uansett ser det litt smånifst ut. 



Jeg har funnet et grundt område, slik at det er stort sett fiske etter fisk vi kan se i vannet. Snittvekta på ørreten kan dermed bli ganske høy, sjelden vi kaster på fisk under halvkiloen. Fiske i mai foregår i god tid før vårflommen, dermed kan elva være glassklar på denne tiden av året. 

Favorittflua for tidligfiske er uten tvil Flashback Peasant Tail. Denne fortynges godt slik at den går helt nede ved bunnen.  





I nedre deler veksler bunnen mellom sand/grus og vegetasjonstepper. Fisken er ofte å finne på slike tepper, og kan stå utrolig nært land. Når løvet ikke har kommet på trærne, lønner det seg å bevege seg forsiktig oppover elva. 


Jeg er forsiktig med å vade på den tiden isen går. Man blir såpass fokusert at det er lett å glemme at det kommer store isflak nedover elva med jevne mellomrom. Ingen spøk å bli truffet av en slik:





onsdag 30. september 2009

Skipsfjordelva

Når man bor i Tromsø, må man utforske elvene i nærheten. I august 2009 sto Skipsfjordelva på Vannøya for tur. Etter innkjøp av fiskekort hos JM Mikalsen og en drøy times gange i greit terreng, kom vi frem til dalen. Det hadde regnet en del den siste uka, så forhåpningene var gode, men førsteinntrykket var ikke bra. Å kalle dette for en elv var litt i overkant. En brukbar bekk, lett å krysse med fjellsko på de fleste steder.


Etter å ha slått opp teltet ved utløpet, tok vi en lengre tur oppover vassdraget. De nederste kilometrene var ufiskbart, også ved brukbar vannføring vil jeg anta. Ca 4 kilometer fra utløpet kom vi til en meget stilleflytende høl. Her så det lovende ut, hvis du er en ihuga markfisker. 5 lakser mellom 1-2 kilo ble skremt av vår tilstedeværelse og raste nedover den glassklare 2 meters dype hølen. Helt øverst i hølen spottet vi et par laks som sto inntil en stein. Endelig skulle vi kaste på fisk! Ulempen var at hølen var så dyp og stilleflytende at det ikke var drag i flua. Dermed måtte snøret legges helt inntil fisken, noe som reulterte i at de raste nedover mot tryggere farvann.

Etter nye to kilometer, hadde vi passert flere ok høler som sikkert er velegnet for fluefiske ved høy vannstand, men det var tydelig at elva i hovedsak egner seg for markfiske.


 

Men selv om fisket var elendig og elva en skuffelse, så var dalen utrolig vakker. Tror jeg ville ha satset på tidlig i juli som aktuell fisketid i dette vassdraget når elva fremdeles får vann fra snøsmelting. Noen lokale tipset oss også om godt fiske i vannene innerst i dalen, noe som kanskje blir prioritert ved neste anledning

tirsdag 29. september 2009

Permit - Belize?

Permitfiske betegnes som fluefiskets hellige gral. Etter tett kontakt med min mann i Yellow Dog er Belize våren 2010 utpekt som aktuell tid og sted. Men hvilken fisk er Permit egentlig?

Hvis jeg først skal reise så langt, bør jeg ikke komme uforberedt. Det eneste jeg har hørt så langt, er at fisken er ekstremt, og da mener man ekstremt lettskremt. I tillegg finnes den ikke i så store mengder som feks Bonefish, man kan gjerne oppholde seg ei hel uke på flatsen uten å se en eneste fisk. Kresen i matveien er den også. 

Derfor har jeg nå gått til innkjøp av ei bok som nærmest blir betegnet som bibelen innen Permitfiske "Flyfishing for Permit" med Jack Samson. Så langt har jeg kommet til side 2, og siden viser artikkelforfatteren poserende med en død Permit. Ingen kanonstart akkurat.

I Belize finnes det svært mange lodger som tilbyr tropisk fluefiske, men det skal visstnok lønne seg å velge de som utelukkende har spesialisert seg på Permit. Inntil videre er det Macana Hill Lodge som ligger best an til å få besøk av en bleik trønder. Må bare krangle litt på prisen først...

søndag 27. september 2009

ABC for Bonefish?

Gode råd om fiske etter Bonefish finnes over alt på nettet. Søk på google gir sterke meninger, og til dels motstridende råd og tips. Dette innlegget er ikke noe unntak. Her kommer 3 råd for deg som skal fiske etter bonefish for første gang.

1. Du trenger ikke guide!
Nuvel, kan v
ære kjekt å ha innimellom, men hvis du er en habil fluefisker, har lest deg opp på grunnleggende teknikk og taktikk på forhånd, så klarer du sikkert å lande noen fisker uten å bruke opp feriebudsjettet på guider. Trikset er å finne en god flat innen gangavstand fra der du bor. Å finne selve fisken er egentlig ikke så vanskelig så lenge det er sol og relativt rolige vindforhold.

2. Du trenger ingen spesialutrustning
Nok en gang, kjekt å ha bonfish-liner, rask fluestang som takler stiv kuling og flats-vadesko, men vanlig sjøørretutstyr og joggesko vil fungere i de fleste tilfeller.

3. Innhent informasjon fra mer erfarne fiskere
Nettet er fult av gode diskusjonsforaer. Søk på destinasjoner, still spørsmål og du vil garantert få svar. Jeg fant mye nyttig informasjon på bl.a.
http://www.reel-time.com/forum/index.php
http://flyfishingforum.com/flytalk/index.htm
Særlig har den siste lenken, hvis du går inn på archive: Bonefish, tarponflies, utrolig mange gode bindebeskrivelser til bonefishfluer
.

lørdag 26. september 2009

Den lille grønne

Er det mulig å fiske ørret med bare en flue hele sesongen? Nettsteder, bøker, artikler i magasiner forteller ofte om vanskelig fiske etter selektiv ørret, men fakta er at ørreten stort sett er altetende det meste av tiden. Likevel ønsker vi gjerne å imitere det byttedyret som står øverst på ørretens meny. Dette fører til bugnende fluebokser med ufattelig mange ulike fluer som imiterer insekter i ulike stadier. De fleste av oss har ikke fluer til å dekke alle situasjoner i løpet av en lang sesong.

Løsningen på dette kan være å fiske med en flue som kan imitere en rekke av ulike insekter i ulike stadier. Flua under har jeg valgt å kalle "Den lille grønne". Opphavnsmannen fisker med denne flua 90 % av tiden, og med stor suksess. I ulike størrelser imiterer den myggklekker, mygg og vårfluenymfe og voksen vårflue. På stille vann i Finnmark har dette vist seg å være en skikkelig "allround-flue".

De beste fluene er som regel de enkleste å binde.

Her bruker du lysegrønn dubbing til kroppen, gjerne godt ned i krokbøyen(noe jeg ikke har gjort på denne flua).

Så tar du en sparsom bunt med olivengrønt rådyrhår som vinge. Vingen skal ikke gå bak krokbøyen!


Fisketips:

Som høytflytende imiterer den mygg og vårflue. Med en sparsom vinge, flytende lavt i vannet i krokstørrelse 16 og mindre, fungerer den som myggklekker mens en "druknet" versjon som dras raskt like under overflata fungerer utmerket som vårfluenymfe.