Da radioen kom til Guanaja, var det kun èn person som fikk tak i et apparat. Han var tilfeldigvis stor fan av countrymusikk. I og med at alle kom til den mannen for å se på det nye tekniske vidunderet, ble de fleste på øya countryfans. Derfor gjaller triste sanger om en cowboy og hans hest over alle restauranter, kafeer og andre møteplasser.
Med det som bakgrunnsmusikk, fisket vi rundt den lille øya til Graham. Første morgenen sto vi opp tidlig og ruslet langs stranda. 20 meter fra hytta oppdaget jeg den første bonefishen. Kona fikk æren av å lande den turens første fisk. Tok på 3. kastet.
Frykten var stor for at fisken i området skulle være liten, men etter de første rundene på flatsen, ble det klart at her var det utrolig fin gjennomsnittsstørrelse på fisken. Vi så faktisk ingen småfisk. Før lunsj hadde vi landet 4 flotte fisker på rundt 2 kilo hver.
Øya som er va 300 x 100 m stor, ligger i en øyrekke som strekker seg et par mil. Over alt er det fiskbart. Allerede første dagen kom vi over 7 Permits som rolig beitet seg langs med revkanten. Kona fikk lagt inn et perfekt kast på en 10 kilos, med forsiktig striping av flua, tok Periten kontant og raste avgårde, før snøret plutselig ble slapt. Viste seg at undertegnede hadde slurvet med knutearbeidet. Vi bruker utelukkende fluokarbon, og snøret er såpass glattere og stivere at her er det ikke rom for slurv.... Ufattelig surt.
De fleste dagene fikk vi mulighet til å kaste på Permit. De var langt mindre lettskremte enn i Belize og utover i uka, fokuserte vi nesten utelukkende på å få de på kroken. Kona mistet en fisk til da kroken bøyde seg ut.
Siste fiskedag padlet jeg alene bort til noen naboøyer. Floa var i ferd med å komme inn. Dagen før hadde vi blitt vist de beste permitflatsene, så det var bare å stå å vente på at fisken skulle komme. Etter to timer med nistirring på flatt hav, kom 3 fisk sigende bortover flatsen. Fisken tok på første kastet, og etter en drøy halvtime kunne jeg lande en Permit på ca 3 kilo.
Guanaja og Grahams Place må være en av de beste områdene for DIY-permitfiske. Bonefish var også meget bra - her kunne man fiske et par timer, for så å rusle bort til restauranten og ta en kald pils. Fra restauranten kan du se tailende bonefish, så man har full kontroll over fisket. Helt unikt! På videoen i innlegget under, kan du se kona lander en Bonefish med Grahams Place i bakgrunnen.
Ulempen var kvaliteten på flatsene. Mye korall og gressbunn. Korallene er levende, så man måtte trå forsiktig. Det ble i tillegg vanskelig å se fisken, så dette er ikke optimalt område for førstegangsreisende. Da ville jeg nok helle valgt Bahamas.
Øya er også ganske knotete å komme seg til. Man må sette av noen reisedager fra Norge.
Fordelen er klar. Mye Bonefish og Permit. Bahamas er ikke noen permitdestinasjon. Prisen er også hyggelig. Rundt 150 dollar dagen, alt inkludert, gjør dette til noe av det rimeligste som finnes av tropisk fiske.
