Barduelva - tungt og tidlig

Fiskesesongen starter alltid med tungt nymfefiske i Barduelva. Sesongen 09 var intet unntak, men tar selvkritikk på at jeg forsøkte å starte litt vel tidlig. Elva så slik ut på favorittplassen: 

Isen på Barduelva går tidlig hvis kraftverket slipper vann, derfor møtte jeg opp neste helg, til tross for at det hadde vært surt og kaldt hele uka. Vi snakker da om tidlig i mai, en periode man kan oppleve meget godt fiske i de nedre deler av elva. 

Det var fler enn meg som var ivrige etter å komme i gang. Ved Tunebrua sto det fire karer helt ytterst på iskanten. Det knaket godt i isen, men de hadde en kaiakk i bakhånd hvis flaket skulle løsne. Uansett ser det litt smånifst ut. 

Jeg har funnet et grundt område, slik at det er stort sett fiske etter fisk vi kan se i vannet. Snittvekta på ørreten kan dermed bli ganske høy, sjelden vi kaster på fisk under halvkiloen. Fiske i mai foregår i god tid før vårflommen, dermed kan elva være glassklar på denne tiden av året. 

Favorittflua for tidligfiske er uten tvil Flashback Peasant Tail. Denne fortynges godt slik at den går helt nede ved bunnen.  

I nedre deler veksler bunnen mellom sand/grus og vegetasjonstepper. Fisken er ofte å finne på slike tepper, og kan stå utrolig nært land. Når løvet ikke har kommet på trærne, lønner det seg å bevege seg forsiktig oppover elva. 


Jeg er forsiktig med å vade på den tiden isen går. Man blir såpass fokusert at det er lett å glemme at det kommer store isflak nedover elva med jevne mellomrom. Ingen spøk å bli truffet av en slik: